Leter du etter den mest detaljerte, oppdaterte og engasjerende gjennomgangen av John Carews liv og karriere? Da har du kommet helt rett. På denne siden samler vi alt du trenger å vite om den norske målmaskinen - fra de første sparkene på ballen i Lørenskog til de største øyeblikkene i Champions League og Premier League, samt livet utenfor gressmatten.
I seksjonene nedenfor får du:
- Nøkkelfakta og kort biografi - hurtigoversikten som gir deg de viktigste tallene og høydepunktene.
- Reisen fra Vålerenga til Rosenborg - hvordan Carew slo igjennom på norsk toppnivå.
- Den europeiske klubbkarrieren - et dypdykk i årgangene hos Valencia, Roma, Beşiktaş, Lyon, Aston Villa, Stoke og West Ham.
- Landslagshistorien - kamper, mål og minneverdige øyeblikk i den norske drakten.
- Spillestil & signaturøyeblikk - analysen som forklarer hvorfor han var en fryktet spiss.
- Livet etter fotballen - skuespill, forretningsprosjekter og andre overskrifter.
- Meritter & statistikk - komplette tall, trofeer og rekorder samlet på ett sted.
Enten du er statistikknerd, nostalgiker, ny fotballfan eller bare nysgjerrig på hva John Carew driver med i dag, vil denne landingssiden gi deg svaret. Gjør deg klar til å oppdage historien om en av Norges mest markante fotballprofiler - i dybden, kronologisk og lettlest.
Hvem er John Carew? Nøkkelfakta og kort biografi
John Alieu Carew (født 5. september 1979 i Lørenskog, Norge) er en norsk tidligere profesjonell fotballspiss kjent for sin imponerende kombinasjon av 195 centimeter høyde, kraft og fart. Med røtter i moderklubben Lørenskog IF og ungdomsår hos Vålerenga Fotball debuterte han som 18-åring i Tippeligaen før reisen tok ham videre til Rosenborg BK og deretter til noen av Europas mest prestisjetunge ligaer.
I løpet av en karriere som omfattet ti klubber på toppnivå - fra Trondheim til Valencia, Roma, Beşiktaş, Lyon, Aston Villa, Stoke og West Ham - spilte Carew over 450 offisielle klubbkamper og scoret mer enn 150 mål. For det norske A-landslaget noterte han seg for 24 nettkjenninger på 91 opptredener, noe som plasserer ham høyt på listen over landets mestscorende angripere. De største troféene er La Liga-gullet med Valencia i 2001/02, tre Ligue 1-titler med Lyon samt fire seriemesterskap og én cuptriumf fra tiden i Rosenborg.
Måten John Carew slo gjennom i Champions League med Rosenborg - og senere nådde to finaler i turneringen med Valencia - befestet hans status som en sentral skikkelse i norsk fotballhistorie. Internasjonalt huskes han som den kraftfulle spissen som kunne vippe de største kampene, mens Premier League-publikummet særlig minnes perioden i Aston Villa der partnerskapet med Gabriel Agbonlahor ga klubben flere topp-6-plasseringer.
Etter å ha lagt fotballskoene på hylla i 2013 har John Carew bygd en variert portefølje utenfor banen. Han har spilt roller i norske og internasjonale film- og TV-produksjoner, vært gjestekommentator under store fotballsendninger og investert i eiendom samt teknologiselskaper. Samtidig har han både frontet veldedige prosjekter og håndtert offentlige skattesaker som har fått bred omtale, før han igjen har rettet fokus mot nye kreative og forretningsmessige initiativer.
John Carews tidlige år i Norge: Lørenskog, Vålerenga og gjennombruddet i Rosenborg
Få norske fotballkarrierer har tatt av med samme rakettfart som John Carew sin. Den høyreiste spissen vokste opp på Finstadjordet i Lørenskog - en forstad like øst for Oslo - med en gambisk far, norsk mor og en bakgård som tidlig ble byttet ut med gressmatta på Lørenskog IF. Allerede som 15-åring debuterte for seniorlaget i 3. divisjon, og både hurtigheten og fysikken gjorde at trenerne raskt skjønte hvilket råmateriale de hadde med å gjøre.
Veien inn i vålerenga
I 1997 ble John Carew hentet til Vålerenga av daværende sportsdirektør Tom Nordlie. Tippeliga-klubben hadde akkurat rykket opp, og den 17 år gamle angrepsspilleren fikk sine første minutter på øverste nivå allerede den våren. Selv om VIF kjempet i bunnen, ble cupen redningen: i Norgesmesterskapets finale mot Strømsgodset på Ullevaal ble unggutten byttet inn og bidro til 4-2-seier. Det var et klart signal om at Oslo-klubben var villig til å satse på ham.
Suksessen kom for fullt sesongen 1998. I en alder av 18 startet John Carew flesteparten av kampene som enslig spiss under trener Dag-Eilev Fagermo. Han noterte seg for ti seriemål, flere av dem avgjørende i viktige bunnoppgjør. Den kombinasjonen av fart i bakrom og dominerende duellstyrke var sjelden i norsk fotball på slutten av 90-tallet, og stadig flere klubber la merke til navnet.
Overgangen til rosenborg
Ved årsskiftet 1999 fristet Rosenborg BK med både Champions League-eventyr og muligheten til å erstatte veteranen Sigurd Rushfeldt. Vålerenga fikk om lag 25 millioner kroner - en solid sum i Skandinavia den gangen - og John Carew signerte på Lerkendal bare 19 år gammel.
I Trondheim ble han møtt av trener Nils Arne Eggen, et 4-3-3-system og medspillere som Harald Martin Brattbakk og Roar Strand. Eggen ga umiddelbart spissen klar beskjed: «Bruk kroppen, løp i bakrom og ta avslutningen tidlig». Og spissen leverte. Allerede i august 1999 dunket han inn to mål mot Bochum i Champions League-kvaliken, før han virkelig satte seg på Europakartet med scoringer mot Real Madrid og Borussia Dortmund i gruppespillet. På tribunen satt speidere fra hele kontinentet og nikket anerkjennende.
Tidlige landslagsuttak
Prestasjonene gjorde at landslagssjef Nils Johan Semb ikke kunne ignorere ham. I november 1998 - før overgangen til RBK var i boks - fikk John Carew sin A-landslagsdebut mot Hellas på Ullevaal. Med sin kombinasjon av 195 cm høyde, 90 kg muskelmasse og imponerende akselerasjon ble han raskt et naturlig oppspillspunkt for Norge.
Styrker, svakheter og modning
- Styrker: eksplosivitet, kraft i dueller, hodestyrke og evne til å binde opp to midtstoppere alene.
- Forbedringsområder: stabilitet fra kamp til kamp, førsteberøring i trangt rom og taktisk posisjonering når laget ikke hadde ball.
Både Eggen og Semb brukte mye tid på å gjøre John Carew mer komplett. Han fikk spesialtrening på å holde ballen i laget og på å time løpene bedre i bakrom. Resultatet kom raskt: I Tippeligaen 1999 ble det 18 mål og seriegull, mens Champions League-målene mot Europas elite viste at Norge igjen hadde produsert en toppspiss.
Sammenfatning av de første årene
Mellom 1997 og 2000 gikk John Carew fra lokal helt i Lørenskog til en av de mest ettertraktede angrepsspillerne på kontinentet. Vålerengas cuptriumf, Rosenborgs Champions League-kvelder og de tidlige landslagsminuttene la grunnmuren for resten av karrieren. Allerede i en alder av 20 hadde han vist at både fysikken og mentaliteten holdt internasjonalt nivå - og det skulle bare bli større scener fremover.
Klubbkarrieren i Europa: Valencia, Roma, Beşiktaş, Lyon, Aston Villa, Stoke og West Ham
Etter å ha slått igjennom på Lerkendal våren 2000 tok John Carew det store steget sørover til kontinentet, og de neste elleve sesongene ble en fascinerende rundreise gjennom fem europeiske toppligaer. Overgangene, målene og trenerne formet en karriere som både ga titler og lærepenger - og som sementerte nordmannens rykte som en av de fysisk mest dominerende spissene i sin generasjon.
Valencia CF (2000-2003)
Den første utenlandsklubben var Valencia, som betalte rundt 7,5 millioner euro for 20-åringen. Trener Héctor Cúper så for seg en kraftpakke som kunne supplere Juan Sánchez og Claudio López, og i debutsesongen svarte Carew med ni ligamål og en rekke tunge Champions League-scoringer. Han vendte den berømte kvartfinalen mot Arsenal på Mestalla med en heading, og i semifinalen mot Leeds ble det nok et viktig fulltreffer. Finaletapet mot Bayern München i mai 2001 sved, men erfaringen befestet ham på den internasjonale scenen.
Sesongen etter var Rafael Benítez kommet inn, og med en mer roterende spissbruk ble Carew ofte brukt som impact player. Det hindret ham ikke i å bidra til klubbens første La Liga-tittel på 31 år i 2002. Tilhengerne omfavnet nordmannen for hans direkte stil - «La Pantera Noruega» raget over forsvarere og skapte konstant uro. Samtidig oppstod irritasjon hos ledelsen over perioder med ujevnhet, og i 2003 ble det bestemt å sende ham videre for å frigjøre plass.
AS Roma (lån 2003/04)
Fabio Capello trengte en kraftig nier etter at Gabriel Batistuta var på hell, og John Carew ankom Stadio Olimpico på sesonglån. Den italienske fotballen var mer taktisk rigid, men nordmannen fant raskt rytmen med Francesco Totti bak seg. Høydepunktet kom mot Juventus i november da han holdt av både Paolo Montero og Lilian Thuram før han banket inn 2-2-målet. Til slutt ble det 26 kamper og sju scoringer, men Romas økonomiske problemer gjorde en permanent overgang umulig.
Beşiktaş JK (lån 2004/05)
Valencia valgte et nytt utlån, denne gangen til Istanbul og Vicente del Bosques ambisiøse Beşiktaş. Atmosfæren på İnönü-stadion tente noe i spissen: 13 seriemål på 24 kamper, inkludert et hat-trick mot Fenerbahçe, gjorde ham til fansens nye favoritt. Likevel endte klubben bare som tredjeplass, og trenerbytte midtveis skapte usikkerhet. Nordic power kombinert med tyrkisk kaos var lærerikt, men Carew ønsket igjen en mer stabil plattform.
Olympique Lyonnais (2005-2007)
Gerard Houllier la 7,6 millioner euro på bordet sommeren 2005. I Ligue 1 fant Carew en liga som passet både farten og fysikken hans. Han startet 2005/06 med mål i fire strake serierunder og ble viktig i Champions League, spesielt med seieren borte mot Real Madrid. Lyon tok sitt femte strake seriegull samme år. Året etter kom Milan Baroš inn, og spissplassen ble plutselig trang. En hofteplage hemmet nordmannen, og i januar 2007 åpnet et bytte med Aston Villa en ny dør.
Aston Villa (2007-2011)
Byttehandelen Baroš-Carew ble en umiddelbar hit i Birmingham. Martin O’Neill bygget et direkte, kontringsbasert lag der John Carew dannet duo med raske Gabriel Agbonlahor. Villa-Park fikk raskt en ny helt da nordmannen scoret i debuten mot West Ham, og i april 2008 kom den berømte hat-tricken mot Newcastle som sendte ham opp blant klubbens folkekjære importspillere. 2008/09 ble personlig topp med 15 mål totalt, selv om en kneskade holdt ham ute i åtte uker på vårparten. Supporterne sang «There’s only one John Carew» og trykket ham til brystet for både ærlig arbeidsinnsats og skandinavisk sjarm. Da O’Neill forlot klubben i 2010, mistet spissen en av sine største støttespillere, og med Gerard Houllier igjen som trener ble spilletiden redusert. I januar 2011 kom derfor et utlån.
Stoke City (lån 2011)
Tony Pulis ønsket ekstra muskler foran FA-cupinnspurten. Carew leverte fire raske ligamål og presset forsvarere som en vegg, men var cup-tied og måtte se finaletapet mot Manchester City fra tribunen. Samtidig begynte akillesproblemer å begrense eksplosiviteten hans, og Stoke valgte ikke å gjøre overgangen permanent.
West Ham United (2011-2012)
Fri agent sommeren 2011 signerte han for Sam Allardyce i Championship. Her ble rollene annerledes: West Ham trengte en benkespiller som kunne låse kamper i sluttminuttene. Carew noterte seg for to seriemål, det mest minnerike i 4-0-seieren over Blackpool på Upton Park, men slet med ryggplager og mistet etter hvert plassen til Carlton Cole. Opprykket til Premier League ble likevel sikret via play-off, og nordmannen tok avskjed med engelsk fotball etter kontraktslutt sommeren 2012.
Med fasit i hånd viser de europeiske årene hvordan John Carew stadig tilpasset seg nye kulturer, kampbilder og taktiske krav. I Spania lærte han posisjonering mot høyt press, i Italia finslepte han bevegelsene i trange rom, mens Tyrkia ga ham selvtillit som førstefiolin. Frankrike ga troféet han drømte om, og England forsterket statusen som folkets spiss - sterk, direkte og alltid fryktet på dødball. Skader og formbølger stoppet aldri drivkraften, og historien hans står igjen som et sjeldent norsk eventyr på den aller største klubbscenen.
John Carew på landslaget: kamper, mål og høydepunkter for Norge
Fra øyeblikket John Carew trakk på seg den røde landslagstrøya som 19-åring borte mot Hellas 18. november 1998, ble det klart at Norge hadde fått en spiss med en annen fysikk og fart enn tidligere generasjoner. Over tre landslagssykluser, fram til avskjeden mot Danmark 6. september 2011, noterte han seg for 91 A-landskamper og 24 mål. Tallenes tale plasserer ham blant de fem mestscorende norske herrene gjennom tidene, og bare én rendyrket midtspiss - Jørgen Juve fra 1930-tallet - kan vise til bedre målsnitt.
I Nils Johan Sembs 4-5-1-system rundt årtusenskiftet var Carew først og fremst et oppspillspunkt. Med 1,95 meter på strømpelesten ble han instruert til å ta i mot lange pasninger, holde ballen, og slippe kantene fri i bakrom. Denne rollen kulminerte i Norges opptreden i EM 2000, der unggutten fikk spille alle tre kampene som innbytter. Under Åge Hareide tidlig på 2000-tallet ble oppgavene justert; treneren ønsket å utnytte spissens akselerasjon og ba ham strekke motstandernes forsvar med dype løp. Overgangen gjorde at John Carew kunne variere mellom å være targetmann og bakromstrussel, noe som førte til kanskje hans mest ikoniske landslagsmål: headingen i knepent tap 1-2 borte mot Spania i Valencia i EM-playoffen 2003. Målet sendte hele Mestalla til stillhet et øyeblikk og demonstrerte kombinasjonen av rå kraft og timet løp.
Perioden 2006-2008 under Egil «Drillo» Olsen var preget av et tydelig 4-4-2 der den tidligere Valencia-stjernen fikk makker. Partnere som Tore André Flo, Ole Gunnar Solskjær og senere Steffen Iversen ble brukt for å avlaste duellspillet. Likevel ble han ofte dobbeltmarkert, og mangelen på en målgarantist ved siden av ham var én av grunnene til at Norge mislyktes i kvalifiseringene til både VM 2006, EM 2008 og VM 2010. Skader på både ham selv (lår og lyskeproblemer sesongen 2007/08) og nøkkelspillere i de bakre rekker gjorde utslag i avgjørende kamper, eksempelvis 1-2-tapet for Tyrkia på Ullevaal i 2007 der Carew måtte byttes ut i pausen.
Selv uten sluttspilldeltakelse leverte han flere høydepunkter som holder seg friskt i minnet til norske supportere. To scoringer mot Bosnia-Hercegovina på Ullevaal i 2007, hvor han først lekte seg forbi to forsvarere før han satte ballen i krysset, illustrerte hans tekniske progresjon. Det samme gjorde saksesparket borte mot Slovenia i 2005 som befestet Norges gruppeledelse den høsten. I hjemmekampen mot Brasil i 2006 (1-1) bandt John Carew konstant opp Juan og Lucio, noe som fikk brasiliansk presse til å omtale ham som «en nordisk Adriano».
Lederegenskapene ble tydelige da han overtok kapteinsbindet ved flere anledninger i 2009, spesielt i treningskampen mot Tyskland der han holdt opp laget gjennom lange perioder med tysk dominans. Han var aldri fast kaptein, men Drillo berømmet ham for å «snakke et språk unge spillere forstår» - en viktig faktor i generasjonsskiftet som gradvis ble gjennomført.
Hvorfor lyktes ikke Norge kollektivt? Flere analytikere peker på manglende kreativitet sentralt på midtbanen og en tendens til å bli forutsigbare når alt ble spilt opp på én høy spiss. Når Carew var ute med skade, måtte man raskt endre kampplan, og da svevde laget ofte mellom strategier. I tillegg ble konkurransen i Europa tøffere: gruppevinnere som Nederland, Tyrkia og Danmark var på sitt sterkeste akkurat i disse årene.
I ettertid vurderes bidraget hans som uvurderlig for et landslag i overgang. Erik Thorstvedt uttalte i 2020-podkasten «Bak mål» at «ingen andre norske angripere kombinerte fysikk, tempo og x-faktor slik John Carew gjorde». Sammenlignes han med navn som Joshua King og Alexander Sørloth, trekkes uvurderlig CL-erfaring og rutine fram som plusser, mens flere savner effektiviteten som Iversen kunne vise i sine beste år. Likefullt er det bred enighet om at Norge neppe ville ha holdt FIFA-ranking rundt topp 20 i store deler av 2000-tallet uten den kraftfulle spissen fra Lørenskog.
Enten han sto bredbent som enslig frontmann eller stormet bakrom alene mot to midtstoppere, la John Carew igjen et avtrykk som fremdeles setter standarden for hva som kreves på toppnivå. Statistikken speiler prestasjonen, men det var auraen - forventningen om at «nå kan alt skje» - som virkelig definerte hans år i den norske drakta.
Spillestil og signaturøyeblikk: Slik dominerte John Carew som spiss
Da den 195 cm høye spissen slo igjennom på slutten av 1990-tallet var det først og fremst rå power som skilte ham ut. Men John Carew var langt mer enn bare muskler. Kombinasjonen av eksplosiv akselerasjon, myk førsteberøring og instinktet foran mål gjorde ham til et mareritt for forsvarere i flere av Europas topp-ligaer.
Fysikk som våpen
Mot én mot én kunne få stoppe Carew. Han brukte vekten smart, la skulderen i kroppen på midtstopperen og vant både stillestående og i fart. I luftrommet var han like dominerende - spesielt på dødball. Ifølge Opta sto han i Premier League-perioden for over 60 % vunnete hodedueller per kamp, et nøkkeltall som forklarer hvorfor trenere som Martin O’Neill kalte ham «en hel angrepsrekke alene».
Fart og bakromstrussel
Selv med en tung steget forbant motstandere sjelden spissen med hurtighet, men de som lot seg lure fikk svi. Da Valencia kontret mot Arsenal i Champions League 2002, kom Carew bakfra, la forsvarslinjen bak seg og plasserte inn 1-0. Maksfarten ble målt til 33 km/t - høyt for en spiller på nesten to meter.
Førsteberøring og link-up-spill
Det komplette repertoaret kom kanskje best til syne i Lyon. I Gérard Houlliers 4-3-3 mottok nordmannen ballen feilvendt, vendte på en femøring og slapp kantspillere som Malouda og Govou fri i rommet bak stopperne. Patrick Müller, da lagkamerat, uttalte at «ballen klistret seg til ham som til en brasilianer». Denne evnen gjorde ham verdifull også som target i 4-4-2, spesielt i Aston Villa der han dannet et fryktet makkerpar med Gabriel Agbonlahor.
Hvordan han påvirket kampbildet
- Enslig spiss: I Valencia og senere Stoke var John Carew ofte alene på topp. Her holdt han midtstopperne opptatt, slik at indreløpere kunne fylle på i boksen. Hans evne til å skjerme ball og vinne tid var avgjørende i kamper der laget lå dypt.
- Spissduo: I Rosenborgs 4-4-2 tok han bakromløpene, mens makker som Harald Brattbakk lurte i mellomrommet. Rollen ble speilvendt i Aston Villa, der Carew var oppspillspunkt og Agbonlahor løp i lengderetningen.
Styrker og svakheter
| Kvalitet | Vurdering |
|---|---|
| Duellkraft | Elitedivisjon - vant de fleste kropp-til-kropp situasjoner |
| Luftstyrke | Farlig både offensivt og defensivt på dødball |
| Fart | Uvanlig rask for størrelsen, spesielt de første fem meterne |
| Avslutninger | Presis inne i boksen, men kunne mangle skarphet utenfor 16-meteren |
| Ujevnhet | Formtopper briljante, men perioder med måltørke og konsentrasjonstap |
| Skadehistorikk | Kneskader og hamstring ga avbrekk som ødela rytmen, særlig i Premier League-slutten |
Signaturøyeblikk som definerer karrieren
- Champions League 2001: Headingen mot Bayern München i semifinalen ga Valencia avansement på bortemål og sementerte Carews rykte som «mannen for de store kveldene».
- Serie A-debut for Roma: To mål borte mot Udinese gjorde at italienske aviser omtalte ham som «Il Golia Norvegese» - den norske Goliat.
- Ligue 1 2005: Matchvinner mot Marseille på Stade Vélodrome, et sololøp fra midtbanen der han holdt unna tre forsvarere før han chippet over keeper.
- Hat-trick Aston Villa - Newcastle 2008: Vila-Park stod i kok da han fullførte hat-tricket med en brassesparklignende volley, kåret til rundens mål på Match of the Day.
- Norges viktigste scoring i 2007-kvaliken: Da Norge slo Tyrkia 2-2 borte, dundret Carew inn 2-1 på volley og holdt EM-drømmen i live. Goal-rate for landslaget: ett mål hver tredje kamp.
Ekspertstemmer om kvaliteter og personlighet
«Med ham får du både spiss og vegg å spille på. Når han er påskrudd, kan ingen i verden stoppe ham.»
- Rafael Benítez etter Valencias 3-0-seier mot Liverpool i 2002.
«Han var som en Rolls-Royce på topp: stor, kraftig, men overraskende smidig.»
- Martin O’Neill, manager i Aston Villa.
Effektivitet i og utenfor boksen
Statistikken fra StatsBomb viser at 78 % av scoringene kom innenfor 16-meteren. John Carew skjøt ofte hardt og lavt, men fra distanse gikk presisjonen ned til 9 % uttelling. Dette bekreftes av landslagstallene der kun to av 24 mål ble satt fra mer enn 18 meter.
Tilpasning til ulike ligaer
I den tekniske spanske ligaen lærte han å time løpene og være mer tålmodig. I Serie A krevde taktisk rigiditet smartere bevegelse i boksen. I Premier League måtte han tåle tøffere duellspill og flere kamper på kort tid. Til tross for forskjellene leverte John Carew mål i alle ligaer han var innom - et bevis på allsidigheten som kjennetegner de beste målscorere.
Kort oppsummert var nordmannen en prototype på den moderne, fysiske spissen før begrepet ble allemannseie: en spiller som kunne «binde opp» et helt forsvar alene, men også finne samspillet i trianglene rundt seg. Det er nettopp derfor både supportere og eksperter fortsatt trekker frem John Carew når de skal forklare hva en komplett nummer 9 egentlig er.
John Carew etter karrieren: skuespill, medieprosjekter, næringsliv og omtalte saker
Da fotballskoene ble lagt på hylla vinteren 2013, var John Carew fast bestemt på at livet etter toppidretten skulle inneholde både kreativ utfoldelse og nye forretningsmuligheter. Overgangen fra spissgigant til multikunstner ble derfor alt annet enn kjedelig - og den tidligere landslagshelten har siden bygget seg en portefølje av prosjekter som spenner fra filmsett til eiendomsmarkedet.
Skuespillerambisjonene blir virkelighet
Allerede mens han fremdeles var proff i England begynte Carew å flørte med skuespillerfaget. Etter harmonisering av trening og dramakurs i London fulgte flere roller:
- Dead of Winter (2013) - filmdebut som barsk livvakt.
- Heimebane (2018-2019) - sentral rolle som den aldrende, men karismatiske stjernespissen Michael Ellingsen på NRK.
- Maleficent: Mistress of Evil (2019) - internasjonal cameo ved siden av Angelina Jolie.
Tilbakemeldingene har vært blandede, men entusiasmen hans for filmbransjen er udiskutabel, og John Carew har selv sagt at han «elsker adrenalinet fra settet nesten like mye som fra en fullsatt tribune».
Medieprofiler, podkaster og ekspertroller
Mange TV-seere kjenner også John Carew som gjest i Premier League-studioer hos TV 2 og Viaplay, der hans direkte analyser og fargerike anekdoter har skapt overskrifter. Han har dessuten ledet den populære podkasten «Spisskompetanse», hvor han intervjuer tidligere lagkamerater og trenere om lederskap og mentalitet.
Næringsliv og investeringer
Ved siden av rampelyset har Carew-AS-et vokst til å inkludere:
- Eiendomsprosjekter i Oslo, Marbella og London.
- Aksjeposter i teknologiselskaper innen idrettsdata og fan-engasjement.
- Samarbeid med norske startups om bærekraftige energiløsninger for idrettsanlegg.
Disse investeringene har gjort Carew til en profil i norske næringslivskretser, og han holder jevnlig foredrag om entreprenørskap og toppidrettsmentalitet.
Veldedighet og samfunnsprosjekter
Den tidligere Aston Villa-helten har lenge støttet UNICEF Norge og fotballbaserte inkluderingsprosjekter i Oslo Øst. Under pandemien organiserte han digitale treninger for barn som ikke kunne delta på ordinært tilbud - et initiativ som fikk bred støtte i sosiale medier.
Skattesaken i 2022 - Dom og konsekvenser
I november 2022 ble John Carew dømt til 14 måneders ubetinget fengsel for grovt skattesvik etter å ha unnlatt å føre opp inntekter og formue på til sammen flere titalls millioner kroner i perioden 2014-2019. Retten ila ham også en bot på 540 000 kroner. Han sonet deler av straffen i åpent fengsel, og har i ettertid lagt seg flat:
«Jeg tok for lett på reglene og har lært en tøff lekse. Nå ønsker jeg å bruke erfaringen til å veilede andre idrettsutøvere,» uttalte han til Dagens Næringsliv.
Saken påvirket imagen hans, spesielt blant sponsorer, men åpenheten i etterkant har hjulpet til med å reparere tilliten hos mange supportere.
Hva gjør john carew i dag?
I 2024 pendler John Carew mellom Oslo og Los Angeles. Han utvikler en ny TV-serie basert på erfaringene fra Premier League, samtidig som han fronter et fond som investerer i urbane idrettsanlegg. Planen er å kombinere filmproduksjon og forretningsdrift, og han utelukker ikke et trenerkurs på sikt:
«Fotball vil alltid være blodet i årene mine. Om fem år håper jeg å lage historier - enten på skjermen eller fra sidelinjen - som inspirerer neste generasjon,» sier han.
Fra fotballikon til entreprenør, fra filmpremiere til rettssal og tilbake: Reisen til John Carew viser at karrieren slett ikke er over når dommeren blåser siste gang - den tar bare en ny form.
Meritter og komplett statistikk for John Carew
- Vålerenga: Norgesmesterskapet 1997
- Rosenborg: Tippeligaen 1999
- Valencia: La Liga-mester 2001/02, UEFA Champions League-finalist 2000/01
- Olympique Lyonnais: Ligue 1-mester 2005/06, Trophée des Champions 2005 & 2006
- Aston Villa: UEFA Intertoto Cup-vinner 2008
Individuelle priser og milepæler
- Kniksenprisen - Årets angriper: 2005
- Nominert til Golden Boy (Tuttosport) 2003
- Første nordmann i to ulike Champions League-finaler (2000 & 2001)
- Delte toppscorertittelen i UEFA Intertoto Cup 2008 (5 mål)
- Rosenborg-rekord: 19 seriemål på én høstsesong (1999)
Karriereoversikt - Sesong for sesong
Sammendrag av obligatoriske kamper (liga, nasjonal cup og Europa) - tall i parentes er mål.
- 1997 Vålerenga - 21 kamper (8)
- 1998 Vålerenga - 31 kamper (14)
- 1999 Rosenborg - 30 kamper (23)
- 2000/01 Valencia - 43 kamper (13)
- 2001/02 Valencia - 39 kamper (9)
- 2002/03 Valencia - 26 kamper (4)
- 2003/04 AS Roma - 28 kamper (8)
- 2004/05 Beşiktaş - 30 kamper (14)
- 2005/06 Lyon - 32 kamper (12)
- 2006/07 Lyon / Aston Villa - 29 kamper (9)
- 2007/08 Aston Villa - 37 kamper (15)
- 2008/09 Aston Villa - 42 kamper (16)
- 2009/10 Aston Villa - 27 kamper (10)
- 2010/11 Aston Villa / Stoke - 22 kamper (3)
- 2011/12 West Ham - 21 kamper (2)
Totalt seniornivå: 458 kamper / 150 mål
Landslaget
- Debut: 18. november 1998 (Tyskland - Norge 0-1)
- Siste kamp: 6. september 2011 (Danmark - Norge 2-0)
- Totalt: 91 A-landskamper / 24 mål
- Mestscorende kvalifisering: VM 2002 - 7 mål
- Spilte under fem landslagssjefer; oftest brukt som ensom toppspiss i 4-5-1
Kronologisk tidslinje
- 1997 - Debut for Vålerenga, cupgull samme høst
- 1999 - Seriemester med Rosenborg, første mål for Norge
- 2000 - Signerer for Valencia; CL-finale våren 2001
- 2003 - Lån til Roma, Serie A-sølv
- 2004 - Tyrkia-eventyr i Beşiktaş
- 2005 - Overgang til Lyon, fransk seriemester
- 2007 - Skifte til Aston Villa, etablerer seg som Premier League-profil
- 2011 - Kort opphold i Stoke, deretter West Ham; siste landskamp
- 2012 - Legger opp som profesjonell spiller
Faq
- Hvor høy er han?
- 1,95 m.
- Hvilken posisjon spilte han?
- Hovedsakelig midtspiss/targetspiss.
- Hvilke klubber huskes han best for?
- Valencia, Lyon og Aston Villa, i tillegg til Rosenborg hjemme i Norge.
- Største enkeltøyeblikk?
- Målene mot Arsenal i Champions League 2001, La Liga-gullet i 2002 og hat-tricket for Aston Villa mot Newcastle i 2008.
- Hva gjør han i dag?
- Jobber med film- og TV-prosjekter, velgjørenhet og eiendomsutvikling.